Det er måten LED er montert på som bestemmer hvilken type LED Driver som skal benyttes.
CV = Constant Voltage / konstantspenning
CC = Constant Current / konstantstrøm
Konstantspenning
En LED Driver som er merket med CV og gir utgangsspenning typisk 12V eller 24V gir altså konstant 12V eller 24V ut på sekundærsiden. Her er LED koblet parallelt. Eksempel på LED type er LED strips; her er diodene etter hverandre og både pluss og minus er koblet parallelt på alle diodene. (Det finnes også LED Strips som er seriekoblet – så dette er ikke alltid korrekt). Diode eller armatur som er beregnet på CV LED Driver skal være merket med en spenningsstørrelse. Du kan bruke en LED Driver som gir mindre spenning, f eks 10V på en 12V LED, men ikke høyere enn 12V. Du får mindre lys, siden spenning er lavere, men den vil fungere. Du må også ha tilstrekkelig effekt ut på LED Driver i forhold til merkeeffekt på LED utstyret. Tilstrekkelig effekt er summen av alle LED, plus «noe» Watt på grunn av tap i LED Driver. På grunn av spenningsfall er konstantspenning litt mer krevende å koble, er det komplekse løsninger kan det være nødvendig å ha LED Driver som har betydelig mer effekt enn summen av LED, på grunn av tap i LED Driver og eventuelle koblinger og lengder. Det er en god regel å sørge for tilstrekkelig tverrsnitt på ledning, den må alltid være større en ferdig koblet ledning fra produsent inn til LED. Du finner egne tabeller hos kabelleverandører som viser spenningsfall vs tverrsnitt.
Typisk feil hvis parallelkoblet alle LED ikke lyser:
Byttet om på pluss og minus?
Brudd mellom nettspenning og LED Driver?
Brudd mellom LED Driver og LED?
Defekt LED Driver?
Defekt LED?
Typisk feil hvis parallelkoblet LED har noen LED som ikke lyser:
Byttet om på pluss og minus foran de som ikke lyser?
Ikke tilstrekkelig effekt på LED Driver (Bytt til større LED Driver)
Defekt LED?
Konstantstrøm
En LED Driver som er merket med CC og gir utgangsstrøm typisk 350mA eller høyere gir altså konstant strøm oppgitt i A eller mA ut på sekundærsiden. Her er LED koblet serielt. Eksempel på LED type er LED Downlights; her er diodene pluss mot minus etter hverandre slik at du får en serie på alle diodene. (Det finnes også LED Downlights som er parallelkoblet – så dette er ikke alltid korrekt). Diode eller armatur som er beregnet på CC LED Driver skal være merket med en strømmengde. Du kan bruke en LED Driver som gir mindre strøm, f eks 300mA på en 350mA LED, men ikke høyere enn 350mA. Du får mindre lys, siden strømmen er lavere, men den vil fungere. Du må også ha tilstrekkelig effekt ut på LED Driver i forhold til merkeeffekt på LED utstyret. Tilstrekkelig effekt er summen av alle LED, plus «noe» Watt på grunn av tap i LED Driver. Konstantstrøm er ikke mye påvirket av spenningsfall. Du skal likevel ha en LED Driver som har mer effekt enn summen av LED, på grunn av tap i LED Driver og lengder.
Typisk feil hvis seriekoblet LED ikke lyser;
Byttet om på pluss og minus?
«Brudd» på serien, det vil si at ikke alle LED er koblet inn på samme måte (retning)?
Feil på LED Driver? Sjekk om merkeeffekt og utgangsstrøm stemmer med LED.
Sensor, detektor, bevegelsesmelder, kjært barn har mange navn; hva er best?
Alle smarthus eller de som er smarte, bør bruke sensor som en del av installasjonen. En sensor vil tenne lyset, starte ventilasjon eller trekke inn markisen anhengig av funksjon/programmering. For belysning finnes det to typer sensorer; en som registrerer varme (PIR = Passiv Infra Rød) og en som registrerer basert på sending og mottak av mikrobølger (på samme måte som en flaggermus).
Virkemåte PIR
En PIR sensor registrerer at et varmt legeme (en person) kommer inn i sonen – ved at vedkommende beveger seg og blir registrert med at man flytter seg fra en sektor til en annen i «scanningen» fra sensoren.
En fin-masket PIR sensor ser små bevegelser ( for eksempel at man klikke på en mus) og defineres som en tilstedeværelsessensor. Dette er optimalt valg for en kontor-sensor – slik at man ikke risikerer at lyset slukkes mens man er på kontoret.
En grov-masket PIR sensor krever større bevegelser (for eksmpel at man er gående). Dette defineres som en bevegelsessensor. Dette er optimalt valg for sensor i korridor/myldreområder.
Fordel med PIR
En PIR-sensor kan bare se det som kan sees fra «øyet» på sensor; en takmontert sensor ser ned i aktuell sektor. Den kan ikke se gjennom et vindu. PIR er derfor ideell i soner hvor man ønsker å «styre» hva sensor skal kunne se. Du kan i utendørsbruk, avgrense visse sektorer med avblending (avhengig av produsent) – slik at sensor for eksempel ikke «tenner lyset» hvis katta til naboen passerer under sensoren – eller innendørs at den ikke skal se ned trappa før du kommer inn i sonen. En del produsenter tilbyr programmering med fjernkontroll slik at man slipper å drive med programmering ved å stille inn på selve sensoren.
Bakdel med PIR
PIR krever et «øye» montert som blir som en «vorte» på armaturet – eller et ekstra komponent som vises i taket (samme som med sprinkler eller eventuelle røykvarslere). Dette er selvfølgelig en smaksak .-)
I inngangsparti kan en PIR sensor «ikke klare å» se den besøkende når den besøkende har kalde ytterklær på seg og lite eller ingenting av ansiktet vises for sensoren.
Fordel med Mikrobølge (MW) sensor
En mikrobølgesensor kan plasseres «usynlig» for eksempel i himling eller være usynlig integrert i armaturet. I noen tilfeller må den likevel monteres synlig for at en dagslyssensor (photocelle) skal registrere om det er tilstrekkelig dagslys eller om lyset skal tennes. En del produsenter gjør mulig programmering med fjernkontroll – da må sensor plasseres slik at den kan sees av fjernkontroll. Noen versjoner finnes med ekstern dagslyssensor slik at det blir bare et hull med størrelse som en 50-øring.
Bakdel med mikrobølge (MW) sensor
En mikrobølgesensor ser «alt», ved feilprogrammering kan den se trær som beveger seg utenfor tiltenkt sone – eller kan slå ut på at naboen i etasjen under beveger seg fra rom til rom. Det kan være nødvendig å justere parametre for at den skal fungere som tiltenkt. Mikrobølgene kan ikke se igjennom metall.
Vanlige innstillinger av sensor
TIMER (tajmer :-) ): I praksis vil en sensor registrere en bevegelse, tenne lyset – og så starte en nedtelling. Dette kan for eksempel være 5 minutter. Hvis den blir avbrutt av en ny bevegelse, vil det starte nedtelling på nytt til nye 5 minutter. Slik holder den på til den ikke lenger ser noen bevegelse og slukker lyset. Selve tidsintervallet er gjerne faste intervaller, men det kan være at en fjernkontroll har flere valg en dipswitch på sensor.
FØLSOMHET: Typiske valg er 100%, 75%, 50%, etc… 5%. Ved 100% har sensor maks følsomhet, det vil si at det er med denne innstillingen den ser lengst. Ubrutt «synslinje» for sensor vil gi lengst følsomhet. Når sensor kobler inn for tidlig er det vanlig å gå ned i følsomhet til ønsket adferd er oppnådd.
Dagslys-funksjon
Lux-føler/fotocelle: Litt mer avanserte versjoner har et ekstra «øye» som sjekker om det er nok lys fra dagslys. Dette er en funksjon som gjerne de-aktiveres hvis det ikke finnes dagslys i aktuell sone; for eksempel et toalett (uten vindu). Enkle versjoner med luxfølere har kun funksjon i forhold til daglys eller ikke, mens mer avanserte versjoner kan «se» om det er tilstrekkelig lux-nivå i forhold til funksjon; For eksempel kan en sensor (med dimming) dimme lyset opp og ned i takt med tilløp av dagslys. På denne måten oppnås en konstantlysfunksjon. Det er for eksempel alltid 500 lux på kontoret uavhengig av sol/overskyet/natt ute. Dette behøver ikke være dyrt, du må ha en belysning som enten er dimmebar, eller som kan gjøres dimmebar. Ofte er dette kun valg av LED Driver. De fleste systemene i dag er med 1-10V eller DALI (KNX), men det finnes også alternativer med dimming for faseavsnitt.
Stand-by (korridor-funksjon)
I noen bruksområder er det ikke ønskelig å lyset skal skrus helt av; for eksempel inngangsområdet i en boligblokk – eller i korridorer utenfor leilighetene.
Noen sensorer har mulighet til stand-by, også kalt korridor-funksjon. I tid uten bevegelse vil sensor dimme ned lyset til for eksempel 10%. På denne måten har du et grunnlys – slik at det ikke er beksvart.
I Sverige er det vanlig i boligblokker å ha et grunnlys slik at det kan avdekkes om «noen» er ute i korridor. Det kan samtidig være litt mer trivelig at det er noen lysstriper i blokka – fremfor at det en er helt «mørk» og «ugjestfri».
Det er også anvendelig å bruke stand-by i større lagerbygg eller industri; det er for eksempel 50 lux ute i hallen – til du kommer til ønsket sone, så dimmes lyset opp «der du er».
Det er også mer trivelig i en kontorlandskap – at det er et dust lys på kanskje 150 lux i hele området, og dine 500 lux på din arbeidsplass.
Hva er best PIR eller MW?
Ja, takk begge deler? :-) – noen sensorer kan stilles inn til enten PIR eller MW, da kan du velge avhengig av ønsket effekt/løsning.
Det blir en smakssak eller at aktuelle produsenter ofte tilbyr kun en av variantene, eller at man ikke ønsker at taket skal ha «prikker» med synlige sensorer.
Hva med integrert sensor vis-a-vis ekstern sensor?
Fordel med integrert sensor er at den forenkler installasjon, du trenger i prinsippet kun å koble til strøm – så er sensor i gang. Dette er optimalt i bolig med skjultanlegg, hvor det er krevende å kable om for å fordele ubrutt strøm og bryterstrøm til aktuelle sensorer.
Bakdel med integrert sensor er at du får 16 sensorer i en sone med 16 armaturer – slik at du får et egetforbruk på nevnte sensorer.
Fordel med ekstern sensor er at du får enklere programmering, selv om du i noen tilfeller ikke kan klare deg med bare 1 sensor; i en lang korridor med gjennomgang bør du ha en sensor i hver ende.
Bakdel med ekstern sensor er det krever med kabling, og at eventuell defekt slår ut på hele sonen.
Nyhet; nå kan du plugge inn sensor senere
Flere armaturløsninger kan nå oppgradere med sensor senere i levetiden. Blant annet BELL tilbyr plugg-inn sensor PIR til flere lyskastere, samt på Innendørs AQUA Connect og DURA V2, finnes det plugg-inn MW sensor – slik at man senere kan legge inn dette. Også batteribackup – s.k. nødlysfunksjon kan legges inn som plugg-inn, slik at man har lys når strømmen går i inntil 3 timer.
Tilbehør til BELL OMNI LED-lyskastere 10W – 50W – PIR sensorEksempel på plugg-inn mikrobølgesensor til BELL DURA V2 IP66 parkeringshus og industriarmaturEksempel på nødlys (batteripakke) med selvtest for BELL DURA V2 IP66 Parkeringshus og Industriarmatur
Belysning veranda, eller verandabelysning er blant de mest brukte søkeordene hos oss.
Avhengig av om veranda har tak eller ikke, er det flere mulige løsninger. I bildene over er det øverste en innglasset veranda – her er alt mulig; tak, vegg, frittstående flyttbare stålamper, downlights m.m. På bilde nr to, er det flere åpne sider – her må man passe på vær og vind, IP-klasser m.m. Er det kystnære strøk bør armaturene være behandlet for dette.
Hvis veranda er uten tak er det best å ikke ha lys som stråler opp og kan gi lysforurensning. I eksempel ovenfor er det benyttet en opp-og-ned lys, og den finnes også som kun nedlys.
Hvis aktuell bruk er «arbeidsplass» bør lyset gi tilstrekkelig lys for å oppfylle oppgaven, alternativ kan man supplere med lys, når det jobbes – som senere kan tas bort.
Nøkkelord er dimming.
Ved å kunne dimme lyset kan lyset på veranda tilpasses årstid og tid på døgnet – kanskje med smart-styring eller sensor.
Vi kan skille mellom tre lysfunksjoner; – funksjonsbelysning; som vi berører ovenfor når vi snakker om belysning av «arbeidsplass» for papir/kryssord/strikking m.m. Allmennbelysning; hvor du ønsker ett behagelig lys – slik at det ikke er mørkt, og til slutt dekorativ belysning; det kan være enkle opp-nedlys, en LED-stripe, eller annen belysning som er der for å fremheve detaljer ved f eks veggstruktur eller andre objekter – søyler m.m.
Noen dekorative løsninger kan ha nok lys til også fungere til allmennbelysning, det kan også påvirkes av farger på tak-, gulv- og veggflater, samt refleksjonsverdier.
Det er en bra praksis å ikke ha for mye lys, slik at det kan virke sjenerende på naboer eller forstyrre «Dark sky» opplevelse.
Ta gjerne kontakt for valg av belysning til ditt bruksområde ! ms@mseipa.com
Belysning av bad, toalett er en av de mest brukte søkeordene her hos oss.
Selve speilet er viktigst sone på ett komplett bad, og kanskje ikke så viktig på et gjestebad hvor det bare er korte besøk.
Uansett bruk er det bra om kapsling er bedre enn IP44 mht tåleranse for fukt. I ett lite bad kan det være en fordel at det har IP65 eller bedre. Spesielt i rom med steamdusj eller ved badstu er det best om det ikke er risiko for fukt kan komme opp i himling. Er det offentlig bad er det krav om IP65.
I takhøyde over 2,25 og uten for dusjsone kan man bruke IP20, men vi anbefaler som sagt IP44 (minst).
Tradisjonelt ble det brukt litt kjølige lysfarger på bad som ca 4000K, men fler og fler ønsker varmere lysfarger – slik at rommet oppfattes mer lunt. Hvis badet har badekar og man skal bruke tid der, kan dim-til-varm være et godt alternativ.
I dag finnes det flere speil, firkantet eller runde med integrert LED som lyser ut mot ansiktet. Hvis det skal plasseres vegglamper ved speil – er det best om det lys fra begge sider av speilet slik at man slipper skygge.
Ofte kan man se i baderom på hotell at downlights er plassert slik at den lyser bakhodet – slik at man blir mørk i ansiktet – dette bør unngås.
Også interiør påvirker det endelige resultatet, er det lyse detaljer og høy refleksjon ved blanke fliser eller flere speil er det lettere å få godt resultat. Ved særlig mørke bad vil de mørke vegge absorbere lyset slik at man trenger mer eller bedre plassert lys. Dimming kan være et godt alternativ.
Det vanlige er å legge litt mer i et hovedbad, enn ett gjestebad.
Funksjonslys ved vask eventuelt toalett.
Dekorativ belysning – LED striper i dusjnisjer etc lager en ekstra spiss.
Det finnes godt utvalg av belysning som er skreddersydd for bad, baderomsarmaturer med integrert stikk, og det begynner å bli populært med pendler i litt større baderom.
Kort avstand gir høyere effekt, fremfor høye tak.
Tilgang på dagslys med flere vindusflater kan gi god effekt på dagtid, men det kan bli mørkt når vinteren setter inn. Flere løsninger som fungerer året rundt er det optimale.
Bruk av bevegelsessensorer kan være en god løsning på energisparing, slik at man slipper å passe på å slukke lyset etter endt besøk.
Ta gjerne kontakt for forslag til ditt bad – send forespørsel til ms@mseipa.com
Eksempel på programmeringsvalg som elektriker kan gjøre på for eksmpel en lyskaster – hvor både lysfarge (K), lysytelse (lm) og Fotocelle kan stilles inn etter ønsket valg
«Utendørs belysning kontroll system» er et av de mest brukte søkeordene på hjemmesiden. Her skjer det mye på markedet.
Det er mye å spare på å ha styring på utendørsbelysning. I dag er det lettere enn noensinne.
CASAMBI tillater endring i fra smarttelefon eller nettbrett, og du kan derfor gjøre endringer fortløpene, hvis du har ønske og evne til det.
Integrert FOTOCELLE «leser» dagslys og hindrer at lyset tennes når det er tilstrekkelig dagslys. Er den samkjørt eller integert i en bevegelsesløsning vil man kunne ha lyset av inntil det kommer bevegelse inn i sonen.
100% profesjonelle systemer kan styres av eksternt grensesnitt via DALI eller tilsvarende, samt det finnes flere trådløs-systemer – enten integrert i armatur eller som separat komponent som kan styre en eller flere armaturer.
Også et Primærarmatur kan ha stor nok kapasitet på sin styringsenhet – slik at man kan henge på en eller flere sekundærarmaturer – slik at alle nærliggende lysarmaturer tenner og slukker samtidig.
Ta kontakt med din lokale #elektriker eller #elektrogrossist – eller send mail på ms@mseipa.com så finner vi riktig løsning til deg.
Illustrasjon som viser virkningsgraden til et belysningsarmatur inkludert brutto og netto lumen.
Ofte i kortform blir virkningsgrad definert som lysutbytte (lm/W), men strengt tatt omfattes begrepet som mål på hvor effektiv en maskin eller prosess er, og defineres av forholdet mellom utnyttbar effekt og tilført effekt.
I lys er det flere elementer man må tenke på.
Vi oppgir lysytelse i lumen, som er den samlede lysytelsen.
Det er viktig å skille mellom lumen på selve lyskilden (LED eller annen teknologi), og hva selve belysningsarmaturet/optikk/diffuser gir.
I gamle dager brukte man ofte rundstrålende lyskilder, som f eks damplamper eller også glødelamper som stråler lys i «alle» retninger, det er her selve armaturløsningen som er «sjef» og som påvirker det endelige resultatet – som i arbeidsplassbelysning ofte referes til i lux. (Lux er lumen per m2 – som kan måles på flaten med en luxmåler eller lysberegnes i verktøy som for eksempel DIALUX EVO).
Sjekk datablad for eksakt informasjon. – Noen produsenter operer kun med ett lumen tall, mens andre oppgir også reell lumen a.k.a. nettolumen.
Praktisk resultat påvirkes av aktuelt bruksområde; rene hvite, blanke flater gir mer indirekte lys sammen med det direkte og gir mer lys. Ett eksmpel er et bad med blanke (kjeramiske), hvite fliser hjelper til med en bedre, energieffektiv belysning, mens et mørkt bad med matt «tapet» «sluker» mer av lyset, slik at du trenger mer lys for å få godt resultat.
Ett annet poeng kan være valg av LED-striper, hvor produsent kun kan oppgi lumen på selve LED-stripen, enten per meter, eller for hele lengden som leveres – ofte 5 meter.
Det er her, valg av farge på aluprofil, variant og type diffuser påvirker det endelige resultatet.
En alufarget eller hvit aluprofil, vil gi mer lys enn en sort, samt en flat aluprofil vil skyve mer av lyset ut, enn en U-formet dyp aluprofil hvor veggene vil absorbere og eller reflektere lys ut. Samt utførelse og farge på diffuser, en blank diffuser vil gi nær 100% lys ut fra LED-stripe, mens en sort diffuser (ja de finnes) vil kun slippe ut 10% av lyset – og innebære ett lystap på 90%.
En Downlight eller utenpåliggende armatur hvor du kan velge reflektor, vil ha ulikt lumen tall basert på farge og type reflektor eller annet dekorativt tilbehør som påvirker lysytelse ut fra lyskilden.
Eksemplet i illustrasjonen ovenfor er en LED-lyskaster på 30W som da har LED som gir 4400 lumen, men på grunn av optikk, reflektor og sort utførelse gir den netto 3.797 lumen ut fra lyskaster. I dette tilfellet vil vinkel på lyskaster, avstand til objekt(er) og farge på flater påvirke det endelige resultatet – som her ble målt til 1.200 lux.
I dag er det mer og mer vanlig med CCT-instilling, at lysfarge oppgitt i Kelvin kan innstilles. Også Kelvin-endring vil medføre (kan medføre) endring av lumen ut fra armatur. Ved tre trinn brukes to lysfarger på LED – som blandes for å gi tre lysfarger, og på mellomfargen vil det være alle LED som lyser og da større lumen tall på f eks 4000K enn det er på 3000K og 5000K.
Ta kontakt om du ønsker mer info om løsning til ditt bruksområde. Henvend deg til din lokale #elektriker eller #elektrogrossist, eller send en mail til ms@mseipa.com så hjelper vi deg videre.
Mikrobølgesensor med tilkoblingskabler fra BELL, art nr 70202 som kan plugges inn i AQUA CONNECT BULKHEAD
MIKROBØLGE
Sensorer med mikrobølge-teknologi har den fordelen vis-a-vis PIR at den kan være «usynlig». Mens vanlige PIR-sensorer må ha et «øye» for å se varmestråling fra bevegelse, detekterer mikrobølge på samme måte som flaggermus bruker sin sonar, med å registrere reflektert bevegelse.
På denne måten kan sensor være plassert inne i ett armatur, bak en vegg m.m.
De som søker etter mikrobølge, må derfor også se på bruksområder. Eksemplet ovenfor fra BELL er til bruk i eksisterende BULKHEAD – og kan derfor muligens ikke komme frem i søk i første omgang. Ta gjerne kontakt ved behov for sensorarmaturer.
Bakdelen med mikrobølge er at den ser igjennom vegg (ikke metallvegg), slik at den kan tenne lyset når noen passerer i yttergang. Da må man trimme ned følsomhet slik at deteksjonsavstand er kortere.
Ofte kan det være greit at den tenner før man åpner døra – da slipper man å gå inn i mørke rom.
Utendørs er det best å bruke PIR – passiv infra rød, siden du slipper å få at lyset tenner på grunn av bevegelse fra trær og busker.
Eksempel på IP65 PIR-sensor fra BELL (art.nr.70403) med innstilling av lysnivå (LUX) og tidsinnstilling (TIME).
