Belysning av veranda

Belysning veranda, eller verandabelysning er blant de mest brukte søkeordene hos oss.

Avhengig av om veranda har tak eller ikke, er det flere mulige løsninger. I bildene over er det øverste en innglasset veranda – her er alt mulig; tak, vegg, frittstående flyttbare stålamper, downlights m.m. På bilde nr to, er det flere åpne sider – her må man passe på vær og vind, IP-klasser m.m. Er det kystnære strøk bør armaturene være behandlet for dette.

Hvis veranda er uten tak er det best å ikke ha lys som stråler opp og kan gi lysforurensning. I eksempel ovenfor er det benyttet en opp-og-ned lys, og den finnes også som kun nedlys.

Hvis aktuell bruk er «arbeidsplass» bør lyset gi tilstrekkelig lys for å oppfylle oppgaven, alternativ kan man supplere med lys, når det jobbes – som senere kan tas bort.

Nøkkelord er dimming.

Ved å kunne dimme lyset kan lyset på veranda tilpasses årstid og tid på døgnet – kanskje med smart-styring eller sensor.

Vi kan skille mellom tre lysfunksjoner; – funksjonsbelysning; som vi berører ovenfor når vi snakker om belysning av «arbeidsplass» for papir/kryssord/strikking m.m. Allmennbelysning; hvor du ønsker ett behagelig lys – slik at det ikke er mørkt, og til slutt dekorativ belysning; det kan være enkle opp-nedlys, en LED-stripe, eller annen belysning som er der for å fremheve detaljer ved f eks veggstruktur eller andre objekter – søyler m.m.

Noen dekorative løsninger kan ha nok lys til også fungere til allmennbelysning, det kan også påvirkes av farger på tak-, gulv- og veggflater, samt refleksjonsverdier.

Det er en bra praksis å ikke ha for mye lys, slik at det kan virke sjenerende på naboer eller forstyrre «Dark sky» opplevelse.

Ta gjerne kontakt for valg av belysning til ditt bruksområde ! ms@mseipa.com

Belysning av bad

Belysning av bad, toalett er en av de mest brukte søkeordene her hos oss.

Uansett bruk er det bra om kapsling er bedre enn IP44 mht tåleranse for fukt. I ett lite bad kan det være en fordel at det har IP65 eller bedre. Spesielt i rom med steamdusj eller ved badstu er det best om det ikke er risiko for fukt kan komme opp i himling. Er det offentlig bad er det krav om IP65.

I takhøyde over 2,25 og uten for dusjsone kan man bruke IP20, men vi anbefaler som sagt IP44 (minst).

Tradisjonelt ble det brukt litt kjølige lysfarger på bad som ca 4000K, men fler og fler ønsker varmere lysfarger – slik at rommet oppfattes mer lunt. Hvis badet har badekar og man skal bruke tid der, kan dim-til-varm være et godt alternativ.

I dag finnes det flere speil, firkantet eller runde med integrert LED som lyser ut mot ansiktet. Hvis det skal plasseres vegglamper ved speil – er det best om det lys fra begge sider av speilet slik at man slipper skygge.

Ofte kan man se i baderom på hotell at downlights er plassert slik at den lyser bakhodet – slik at man blir mørk i ansiktet – dette bør unngås.

Også interiør påvirker det endelige resultatet, er det lyse detaljer og høy refleksjon ved blanke fliser eller flere speil er det lettere å få godt resultat. Ved særlig mørke bad vil de mørke vegge absorbere lyset slik at man trenger mer eller bedre plassert lys. Dimming kan være et godt alternativ.

Det vanlige er å legge litt mer i et hovedbad, enn ett gjestebad.

Funksjonslys ved vask eventuelt toalett.

Dekorativ belysning – LED striper i dusjnisjer etc lager en ekstra spiss.

Det finnes godt utvalg av belysning som er skreddersydd for bad, baderomsarmaturer med integrert stikk, og det begynner å bli populært med pendler i litt større baderom.

Kort avstand gir høyere effekt, fremfor høye tak.

Tilgang på dagslys med flere vindusflater kan gi god effekt på dagtid, men det kan bli mørkt når vinteren setter inn. Flere løsninger som fungerer året rundt er det optimale.

Bruk av bevegelsessensorer kan være en god løsning på energisparing, slik at man slipper å passe på å slukke lyset etter endt besøk.

Ta gjerne kontakt for forslag til ditt bad – send forespørsel til ms@mseipa.com

Hvorfor er virkningsgrad så viktig i belysning?

Illustrasjon som viser virkningsgraden til et belysningsarmatur inkludert brutto og netto lumen.

Illustrasjon som viser virkningsgraden til et belysningsarmatur inkludert brutto og netto lumen.

Ofte i kortform blir virkningsgrad definert som lysutbytte (lm/W), men strengt tatt omfattes begrepet som mål på hvor effektiv en maskin eller prosess er, og defineres av forholdet mellom utnyttbar effekt og tilført effekt.

I lys er det flere elementer man må tenke på.

Vi oppgir lysytelse i lumen, som er den samlede lysytelsen.

Det er viktig å skille mellom lumen på selve lyskilden (LED eller annen teknologi), og hva selve belysningsarmaturet/optikk/diffuser gir.

I gamle dager brukte man ofte rundstrålende lyskilder, som f eks damplamper eller også glødelamper som stråler lys i «alle» retninger, det er her selve armaturløsningen som er «sjef» og som påvirker det endelige resultatet – som i arbeidsplassbelysning ofte referes til i lux. (Lux er lumen per m2 – som kan måles på flaten med en luxmåler eller lysberegnes i verktøy som for eksempel DIALUX EVO).

Sjekk datablad for eksakt informasjon. – Noen produsenter operer kun med ett lumen tall, mens andre oppgir også reell lumen a.k.a. nettolumen.

Praktisk resultat påvirkes av aktuelt bruksområde; rene hvite, blanke flater gir mer indirekte lys sammen med det direkte og gir mer lys. Ett eksmpel er et bad med blanke (kjeramiske), hvite fliser hjelper til med en bedre, energieffektiv belysning, mens et mørkt bad med matt «tapet» «sluker» mer av lyset, slik at du trenger mer lys for å få godt resultat.

Ett annet poeng kan være valg av LED-striper, hvor produsent kun kan oppgi lumen på selve LED-stripen, enten per meter, eller for hele lengden som leveres – ofte 5 meter.

Det er her, valg av farge på aluprofil, variant og type diffuser påvirker det endelige resultatet.

En alufarget eller hvit aluprofil, vil gi mer lys enn en sort, samt en flat aluprofil vil skyve mer av lyset ut, enn en U-formet dyp aluprofil hvor veggene vil absorbere og eller reflektere lys ut. Samt utførelse og farge på diffuser, en blank diffuser vil gi nær 100% lys ut fra LED-stripe, mens en sort diffuser (ja de finnes) vil kun slippe ut 10% av lyset – og innebære ett lystap på 90%.

En Downlight eller utenpåliggende armatur hvor du kan velge reflektor, vil ha ulikt lumen tall basert på farge og type reflektor eller annet dekorativt tilbehør som påvirker lysytelse ut fra lyskilden.

Eksemplet i illustrasjonen ovenfor er en LED-lyskaster på 30W som da har LED som gir 4400 lumen, men på grunn av optikk, reflektor og sort utførelse gir den netto 3.797 lumen ut fra lyskaster. I dette tilfellet vil vinkel på lyskaster, avstand til objekt(er) og farge på flater påvirke det endelige resultatet – som her ble målt til 1.200 lux.

I dag er det mer og mer vanlig med CCT-instilling, at lysfarge oppgitt i Kelvin kan innstilles. Også Kelvin-endring vil medføre (kan medføre) endring av lumen ut fra armatur. Ved tre trinn brukes to lysfarger på LED – som blandes for å gi tre lysfarger, og på mellomfargen vil det være alle LED som lyser og da større lumen tall på f eks 4000K enn det er på 3000K og 5000K.

Ta kontakt om du ønsker mer info om løsning til ditt bruksområde. Henvend deg til din lokale #elektriker eller #elektrogrossist, eller send en mail til ms@mseipa.com så hjelper vi deg videre.

Hvordan koble spotter?

En mann ser alvorlig og tenksom ut, med hånden på haken og et bekymret uttrykk i ansiktet.

En av toppsøkene på vår hjemmeside er «hvordan koble spotter», som da er kortform for hvordan koble LED-Downlights.

Kobling av LED-Downlights skal gjøres av elektriker.

En håndverker i rød skjorte og møter med hansker arbeider med å installere en lysarmatur i taket.

Du finner elektrikere bl.a. via her. Elektrikere skal være autoriserte og ha en faglig ansvarlig, som også er installatør. Du finner en oversikt via DSB.

For å svare på spørsmål, så avhenger kobling av aktuelt datablad, det enkleste er å ta opp bruksanvisning og følge denne.

Det er to hovedtyper av LED-Downlights. Siden selve LED er likestrøm, det vil si at LED må ha en komponent som omgjør nettspenning til likestrøm. Det kan være integrert i selve lyskilden, downlight eller som separat løsning som LED-Driver.

LED-lyskilder som har integrert likeretter er 220-240 V typer (som regel), og har eksempelvis 230-sokkel som E27 eller GU10 (m.fl.). I dette tilfellet er det 230V nettspenning som kobles frem til hver downlight, i noen tilfeller med jordleder.

LED-Downlights kan ha direkte-koblet LED-Driver, slik at hver enkelt downlight har sin egen LED-Driver. Her er kobling på samme måte som ovenfor, med at enten L+N, eventuelt L+N+jord går til hver downlight, gjerne med viderekobling til neste downlight slik at alle downlights har strøm som da går til felles lysbryter, eventuelt dimmer.

Det finnes flere løsninger hvor flere downlights (lyskilder) deler en felles LED-Driver. Dette er ment som direkte erstatning fra den tiden man la opp felles halogentrafo som da gå strøm til som regel 3 eller 5 downlights. – Her byttes da trafo ut med en ny LED-Driver – og denne gir da DC-strøm til respektive LED-Downlights (+ & – ) / pluss og minus /

Mest anvendt er konstantstrømløsninger som da skal seriekobles med samme mA til alle downlightsene. Det finnes også konstantspenningsløsninger som da skal kobles parallelt med samme spenning til alle downlightene.

På konstanststrøm er det 350mA som er mest brukt, men du finner «alle» varianter 180mA, 250mA, 350mA, 500mA, 700mA etc avhengig av hvor stor effekt det er på LED.

Konstantspenning er mest brukt på wire-strekk-løsninger, samt også LED-striper… I de senere årene har det kommet også 48V-systemer for strømskinner i tillegg til de mer tradisjonelle 12V & 24V systemene.

Ta kontakt med din lokale #elektriker eller #elektrogrossist for å vite mer. Ønsker du mer informasjon kan du også sende en mail på ms@mseipa.com.

Hvorfor er Candela så viktig i belysning?

Informasjon om lysintensitet i Candela med produkter fra BELLlighting, inkludert spesifikasjoner for GU10 og Pro Precision LED-lamper.

Alle snakker om lumen og Watt, hva med Candela, egentlig?

Candela, fra det engelske ordet Candel, som betyr stearinlys, er en måleenhet som sier noe om hvor intenst lyset er, målt i senter av lysstrålen. Dette var «fast» måle-enhet på spot-lyskilder (reflektor-lyskilder) tilbake i gamle dager.

Jo høyere tall jo mer intenst blir lyset i senter av strålen.

Det er nærliggende å tenke på søkespot (følgespot) på teaterscenen, hvor det er dramatisk mørke, og kun artisten fremheves med en smalstrålende spot for å gi økt fokus.

Vi har nok mistet noe på veien, fordi i dag brukes LED-downlights «overalt» og i en typisk stue er det ikke mye mørke igjen, men så er det vel ikke her vi ønsker drama, heller.

Ved å lyssette med en smalstrålende spot fra oversiden får du fremhevet konturer på en murvegg, eller på en skulptur. Skygge-effekt gir at du virkelig får en ny dimensjon på objektet. Lenge var utvalget av lyskilder begrenset, etter at vi «mistet» lavvolt som hadde opptil 4 valg av spredningsvinkler fra 10° til 24° til 36° til 60° og gikk over til HI-SPOT50 som hadde stort sett to valg ; 25° eller 40°.

Nå kan du med PRO PRECISE fra BELL også velge 10° eller 25° og ha CRI95 (!).

Prinsippielt er det aktuell lysarmatur, spotlight eller downlight som gir lyseffekt ut. Det hjelper ikke med en smalstråle, hvis aktuell spot har matt frontglass eller lysutslipp begremses av dekorobjekter.

En lyskilde har størst effekt når den gjør jobben alene.

I en profesjonell spot basert på tradisjonell teknologi som keramisk damplampe eller metallhalogen, er det spesifikasjonene på aktuelt armatur som gjør «candela»-effekten så her må man sjekke datablad. En høyreflekterende glass-reflektor og presis optikk gir annet resultat enn en matt plast eller hvitlakkert «reflektor» og opalt glass – for å sette det på spissen.

Det gledes over produktutvikling, som nevnt her med BELL. Det er også utvikling på lysutbytte, slik at man nå kan oppnå opptil 200 lm/W og derved redusere energiforbrukt, men likevel ha godt lys til aktuelt bruksområde.

Generelt anbefales dimming for å kunne justere etter behov.