ECO-CENTRIC LIGHTING (CARIBONI Group)

Lys som elsker alt liv.
Lys som tar vare på mennesker og gjør byrommet mer innbydende og beboelig.
Lys som bevarer nattens mørke samtidig som den respekterer floraens og
faunaens biologiske rytmer.

Vi hjelper deg gjerne med å finne den beste løsningen for ditt prosjekt i samrarbeid med CARIBONI group. Ta kontakt send meg en mail på ms@mseipa.com.

Du kan også se produktdetaljer på CARIBONI hjemmeside https://caribonigroup.com/en/

Kunstig nattbelysning som tar hensyn til både
mennesker og natur

Hva er ECO-CENTRIC Lighting?

For at mennesker skal kunne bruke uteområder fra skumring til soloppgang, er kunstig nattbelysning nødvendig. Samtidig kan den utgjøre en trussel for våre økosystemer. Planter og dyr er nemlig avhengige av jordens naturlige veksling mellom lys og mørke for viktige livsprosesser som reproduksjon,
næring, søvn og beskyttelse mot rovdyr.
Det er avgjørende å begrense skadevirkningene av lysforurensning på økosystemene, siden mangfoldet av levende organismer gir viktige ressurser som mat, energi og medisiner for mennesker.
Eco-Centric Lighting er navnet Cariboni Group har gitt sin nye tilnærming til kunstig nattbelysning, der opplyste områder blir trygge og behagelige for alle livsformer.
Løsningene knytter byen og naturen sammen ved å tilpasse farge, styrke, fordeling og spredning av lyset etter områdets unike behov.

B L O S ,
B I O P H I L I S K
L E D – O PT I S K
SYSTEM.

Det økende fokuset på menneskelig
komfort og miljømessig bærekraft endrer
gradvis hvordan vi planlegger byene våre

BLOS, Biophilic LED optisk system.

Belysning som gjør uterom trygge og innbydende for både mennesker og andre levende vesener.
Økt fokus på menneskelig trivsel og miljøvennlighet endrer gradvis måten vi planlegger byer på. Helse, tilg jengelighet og sosialt fellesskap er nøkkelfaktorer for byens miljøkvalitet.
Offentlige områder tilrettelegges for fotgjengere og syklister, siden rolig trafikk gir mer liv og trivsel i byen.
Planter og grønne soner flettes inn i bybildet for å skape sunnere omgivelser der mennesker kan finne tilbake til naturen.
BLOS ble utviklet for å støtte disse nye trendene og lyse opp byrommet, samtidig som den gir visuelt velvære for dem som går eller sykler – og bevarer naturen mot skadelig lysforurensning.

Kunstig nattbelysning kan også spille en rolle i å bygge mer levelige,
sammenhengende og bærekraftige byer.
Utendørsbelysning, og spesielt gatebelysning, er generelt utformet
og regulert i henhold til bilbrukernes egenskaper.
Men BLOS er spesielt utviklet for fotgjengeres og syklistenes velvære.
Belysningen som ikke-motoriserte brukere trenger er svært
forskjellig fra det bilister trenger på grunn av forskjeller i
reisehastigheter, siktkrav og synsretninger.
Problemstillingen krever fortsatt mer undersøkelse, så nye
studier er innhentet angående definisjon og måling av
blending for ikke-motoriserte brukere. Denne forskningen ble
utført i samarbeid med ener giavdelingen ved Torino
Polytechnic.
Resultatene som er oppnådd har muligg jort utviklingen av et
innovativt optisk system som unngår både blending f or
funksjonshemmede og ubehagelig blending for
ikke-motoriserte brukere.

Bevaring av biologisk mangfold er avgjørende, ikke bare på grunn
av dens egenverdi, men også fordi det gir oss viktige varer,
ressurser og tjenester.

BLOS reduserer lysforurensning ved å hindre spredning av lys i retninger der det ikke er nødvendig for fotgjengere og syklister.
Ved å bruke et avansert skjermingssystem for lyskilden, blokkeres lys i høye vinkler og uønsket stråling unngås.
Denne kontrollerte, romlige lysfordelingen kombineres med valg av varm-hvite lyskilder som har den mest hensiktsmessige spektrale sammensetningen for å beskytte biologisk mangfold.
BLOS er en optimal løsning for systemer som tar hensyn til pollinatorer, da den reduserer påvirkningen av kunstig nattbelysning på insekter. Ved å konsentrere lyset på det horisontale området som faktisk trenger belysning, bevares mørket i omgivelsene og flyvende insekter og fugler, unngår å bli desorientert.
Omtrent 60 % f ærre pollinatorer besøker planter i områder med kuns tig
belysning, og de dagaktive pollinatorene klarer ikke å veie opp for mangelen på nattlig pollinering.

Patentert optisk system

BLOS BLACK
Lysfordeling med tydelig kontrast og mørk-lys-effekt.

BLOS WHITE
Lysutslipp kjennetegnet av et jevnt spredningsfelt og mykt lys.

BLOS-meter ytelsesvurderingsmodell for
belysningssystem

Grafen viser områdene og indikatorene som er definert av Energiavdelingen ved Politecnico di Torino for vurdering av ytelsen til et utendørs
belysningssystem, både når det gjelder mengde lys, visuell komfort og
miljøpåvirkning.

  • Kontroll av ubehagsblending: Bullough-modell. Grafen refererer til gjennomsnittet av indeksverdiene med tanke på observasjonsvinkler på 60°–70°–80° [BULL11]*
  • Blendingskontroll for funksjonshemmede: Terskeløkning (fTI) [UNI EN 13201-2]
  • Reduksjon av lysforurensning:
    • Himmelglød / Lys rettet oppover: U-verdi for BUG-klassifiseringsindeksen (baklys – opplys – blending) [IES TM-15-11]
    • Inntrengende lys / Lys rettet bak armaturen: B-verdien til BUG-vurderingsindeksen (baklys – opplys – blending) [IES TM-15-11]
  • Energisparing
    • Systemets energiytelsesindeks IPEI [DM 27/09/2017: CAM]
  • Gjennomsnittlig horisontal belysningsstyrke Ehav [UNI EN 13201-2]
  • Minimum horisontal belysningsstyrke Ehmin [UNI EN 13201-2]
  • Vertikal horisontal belysningsstyrke Evmin [UNI EN 13201-2]

  • * [Bullough J. Hickcox K, Narendran N. A Method of estimating discomfort glare from exterior
    lighiting systems. Lighting Research Center, Troy, NY. 2011]
    ** Horisontal belysningsstyrke: på bakken / vertikal belysningsstyrke: 1,5 m fra bakken.

BLOS BLACK / SYMMETRISK

BLOS BLACK / ROTOSYMMETRISK

BLOS BLACK / ELLIPTISK

BLOS WHITE / ASYMMETRISK

BLOS WHITE / ROTOSYMMETRISK

BLOS WHITE / ELLIPTISK

SAMMENLIGNING AV RESULTATENE FRA EN AV BLOS-FORDELINGENE OG EN GENERISK ASYMMETRISK GATEOPTIKK

BLOS BLACK ASYMMETRISK

BLOS WHITE ASYMMETRISK

GENERISK ASYMMETRISK VEILYSOPTIKK

BLOS BLACK ELLIPTISK

BLOS WHITE ELLIPTISK

GENERISK ELLIPTISK VEILYSOPTIKK

DYNAMISK HVITT LYS

En løsning for å redusere effektene av kunstig nattbelysning og
forandre opplevelsen av et miljø

Dynamic White-teknologi gir en svært fleksibel løsning for belysning som kan tilpasses over tid. Ved å justere både lysfarge og styrke, kan man redusere påvirkningen kunstig lys har på miljøet om natten, og samtidig endre opplevelsen av et rom eller område.
Det spektrale fordelingen av hvitt lys kan justeres fra svært gyllen varmhvitt lys (CCT=1800K) til kaldere lys (CCT=4000K). I tillegg til å endre lysfargen, kan også intensiteten på lysytelsen tilpasses ved ulike
fargetemperaturer.
Dynamic White optiske systemer leveres med ulike lysfordelinger, slik at man kan belyse områder, gangvei og arkitektur både i bymiljøer og i forsteder.
En løsning for å redusere effektene av kunstig nattbelysning og forandre opplevelsen av et miljø

Dermed kan Dynamic White-teknologien brukes til å skape en bedre
stemning i byrommet og stimulere til samhandling mellom mennesker.

Bymiljøer

Optiske systemer med Dynamic White gir designere mulighet til å velge nøyaktige lysnyanser for hvert område som skal lyssettes.
Lystemperaturen i et rom påvirker folks følelser og hvordan de oppfører seg.
Med Dynamic White-teknologi kan bymiljøet få et løft, og det blir lettere for folk å møtes og samhandle.
Dynamisk belysning gir hvert sted en fleksibel identitet som kan tilpasses ulike behov. Fargen og styrken på lyset kan endres i takt med årstidene, gjøre byrom mer innbydende eller brukes til å formidle unike historier.

Hvordan lysfargens temperatur påvirker økosystemer

Rundt 30 % av virveldyr og 60 % av virvelløse dyr er nattaktive, og kunstig nattbelysning forstyrrer disse dyrene ved å endre deres bevegelser, kosthold og hyppighet av paring. Det er gjort tester for å sammenligne hvordan ulike arter reagerer på forskjellige bølgelengder fra ulike lyskilder med varierende spektralfordeling. Resultatene viser at lyskilder med lavere fargetemperatur (CCT) generelt har mindre innvirkning.
De fleste nattaktive dyr er spesielt følsomme for den blå delen av lyset, og kaldt lys gir derfor større utfordringer med desorientering, tiltrekning og endrede forhold mellom byttedyr og rovdyr.
Utslipp i det blå og røde området kan også påvirke planter negativt ved å forlenge fotosyntesen om natten og endre vekstmønster.

Omtrent 30% av virveldyr og 60% av virvelløse dyr er nattaktive

Hvordan fargetemperatur på belysning påvirker menneskers synsevne

Målet med kunstig utendørsbelysning om natten er å gjøre områder trygge for folk. Ved de fleste kunstige nattbelysningsforhold opplever mennesker såkalt mesopisk eller skumringssyn, som oppstår når både tapper
(fotopiske reseptorer) og staver (skotopiske reseptorer) i netthinnen aktiveres.
Den spektrale responsen for mesopisk syn har en bølgelengdetopp ved 507 nm (blågrønt).
Kaldt lys gir lys som øynene våre lettere oppfatter, og er derfor bedre for synsoppfattelse om natten.

Dynamic White-teknologi

Dynamic White-teknologien er perfekt for belysning av fleksible områder og gangveier, som naturområder med trafikk, landlige strøk, sykkelstier i forsteder, parker, kystsoner og områder ved verneområder og naturreservater.


OPTISK SYSTEM DYNAMIC WHITE
Dynamic White-optiske systemer gir mulighet for veksling mellom varmhvitt lys med svært lavt blåinnhold, som er skånsomt for planter og dyr, og varmhvitt lys med moderat blåinnhold, som forbedrer menneskers
synsopplevelse ved høyere trafikkmengder

Fargetemperatur og lysytelse kan justeres på flere ulike måter

LYSSTYRING

Tidsur gjør det mulig å tilpasse lysfarge og styrke etter ulike tidsintervaller. De fabrikkprogrammeres etter kundens ønske og kan endres av kvalifisert personell med tilgang til armaturen. Hver enkelt lyspunkt fungerer selvstendig, og ingen ekstra utstyr er nødvendig.

Med fjernstyringssystemer kan både farge og lysstyrke justeres fleksibelt etter ulike tidspunkter eller spesielle behov. Programmene kan enkelt endres av brukeren via programvare installert på en ekstern enhet. Fjernstyring gjør det mulig å administrere flere lyspunkter i ett og samme system samtidig.

Bevegelsessensorer registrerer tilstedeværelse av personer eller kjøretøy og tilpasser lysets farge og/eller styrke etter situasjonen. Enhetene følger Zhaga-standardene. De kan brukes både selvstendig og sammen med nærliggende lys.

BLUE FREE LIGHTING

Blue Free optiske systemer passer perfekt til belysning av områder og stier Med stor økologisk verdi, hovedsakelig brukt av fotgjengere eller syklister, som: verneområder, naturreservater samt turstier i fjell, skog og langs strender. Denne løsningen beskytter det naturlige økosystemet ved å minimere blåandel i lyset og skape en varm og innbydende atmosfære for folk.

  • PCA: Fosforkonverterte Amber LED-optiske systemer. Gir høyere lysutbytte og bedre fargegjengivelse enn tradisjonelle Pure Amber LED.
  • 1800 K: LED-optiske systemer for hvitt lys med 1800 K fargetemperatur. Har noe høyere blåandel enn PCA LED, men gir høyere fargegjengivelsesindeks og bedre S/P-forhold.

Blue Free optiske systemer kan kombineres med tidsbrytere, fjernkontroller og bevegelsessensorer som demper lys i områder med lite aktivitet. Kommunikasjons- og deteksjonsenhetene er i samsvar med Zhaga-standardene.

Kilde: Publikasjonen ECO-CENTRIC Lighting fra CARIBONI Group

Finnes også elektronisk på https://bit.ly/4qarkLq

Hvorfor er lysutbytte viktig?

Lysutbytte oppgis i Lumen per watt, altså hvor stor lysytelse du får i forhold til strømmen som lyskilde trekker.

Jo mer effektivt system, jo mer sparer man på strømforbruk.

Fordelen med mer effektivt system er at man i en installasjon kan klare seg med færre armaturer eller rimeligere installasjon ettersom flere armaturer kan legges på en kurs.

Overført til bil er lysutbytte ‘liter på mila’, jo mindre forbruk jo lengre kan du kjøre på en tank.

For få år siden hadde LED panel 80 Lumen per watt, som i praksis betyr at du måtte bruke over 40W for å erstatte er 4x18W T8 system. I dag, med opp mot 130 Lumen per watt, kan et 23W system gjøre samme jobben.

Siden effektforbruk er lavere, får du også lengre brukbar levetid. LED kjøres kaldere og Lystilbakegang er mindre.

Man må samtidig se på hele bildet ; lysutbytte alene er kun en faktor

Også lyskvalitet, levetid, pris og monteringsvennlighet er viktige elementer.

Hva tenker du?

Morten

ms@mseipa.com

En lyskilde koster bare kr 18,00(?) eller gjør den det??

Hvor mye koster din tid?

Å eie og drive belysning koster ;

  • Investering/kjøp (kr.18,00 x antall punkt)
  • Selve monteringen (kr. X x tidsbruk)
  • Energibruk (energipris x Watt (systemeffekt x tid)
  • Service (antall enkeltskift)
  • Demontering / avfallshåndtering

Praktisk sammenligning

Hvis energipris er kr 1,00 og du bruker belysning halve døgnet er energikostnad kr 4,00 pr Watt pr år.

I løpet av 5 år utgjør energiforbruk kr 400,00 for en 40W lyskilde.

La oss si at du i inngangspartiet trenger 2 punkt á 300 Lumen som trekker 2x40W og koster 2 x kr.18,00 betyr dette kr 2160,00 eks mva i total eierkostnad. Da har jeg regnet at din kostnad for lyskildeskift er kr 50,00, og at du i fem år har skiftet 20 stk lyskilder.

Med LED er besparelse betydelig

Siden en LED lyskilde varer 20 ganger lengre, trenger du ikke å skifte 20 ganger. Du reduserer energiforbruk slik at total eierkostnad er kr 592,24 hvis lyskilde koster kr 200,00

Dette er kun et rom, hvor mange rom har du?

Kommentarer?

Morten

ms@mseipa.com

94890160

Er pris på produkt viktigere enn kostnad?

Mange ser på prislappen når de handler, hvor mange estimerer total eierkostnad?

Noen produkter er dyrere å eie, til og med når du får de gratis!. For eksempel en halogenlyskilde, vil strømforbruk utgjøre opp mot 70% av total eierkostnad, hvis du har kr 1,00 pr kWh og den koster kr 40,00. Total eierkostnad kr. 180,00. En tilsvarende LED vil ha høyere innkjøpspris, men du reduserer drift med opp til 90%, og brukbar levetid opp til 25 ganger lengre.

For hvert år du fortsetter å bruke halogen bruker du 5 ganger mer strøm enn nødvendig!

Noen argumenter for at å bruke varmestrålende lyskilder gir varme til rommet. Dette stemmer der hvor lyskilden er plassert i lav høyde, for eksempel en leselampe. En innfelt downlight vil kun ha glassflaten mot rommet (nedover), og sokkel-del, samt reflektor er inne i dag. Siden fysikken bestemmer at varmluft stiger og kaldluft synker er det meste av varmeeffekt dit du ikke ønsker mer varme; inn til trafo og ledninger. En aluminiumreflektor leder 40% av varmen oppover i en halogenlyskilde. En dichroic (kaldlys) reflektor leder 68% av varmen opp i tak. Et annet element som gjør lys uegnet som varmekilde er at det er kun i vinterhalvåret du trenger mer varme. I kjøpesenter og butikk er varmen et kostnadskrevende problem, siden varmen må fjernes med dyr luftkjøling. Det koster fem ganger mer å bli kvitt varme enn å lage den.

LED har typisk levetid på 50.000 timer

En halogen lyskilde for 230V har fra 2.000 til 3.000 timer, lavvolt (12V) halogen fra 2.000 til 5.000 timer. En LED lyskilde gir derfor ‘jobben’ til opp mot 25 halogenlyskilder i løpet av levetiden.

En god LED løsning er «montér-og-glem». Det er som å kjøpe en bil du kan kaste serviceheftet til 🤓

Det er en kostnad å skifte lyskilde 25 ganger, både kjøp, transport og avfallshåndtering.

Selve innkjøp av lys gjør du en gang, mens strømforbruk betaler du fire ganger i året i opp til 15 år fremover. 

I profesjonelle bruksområder (industri) finnes løsninger med 100.000 timers brukbar levetid. Her er også skiftekostnader radikalt dyrere pga stopp av produksjon eller skifte i dyre nattetimer.

Hva er viktigst, det du betaler 1 gang eller hva du betaler 60 ganger?

Svaret er selvfølgelig summen av begge deler, det er total eierkostnad ; innkjøp + drift/vedlikehold.

Vi ser eksempler på hvor dette ikke slår inn ; Staten bygger og kommunen skal drifte (pengene kommer jo fra samme givere, men ulik prioritering). Eller byggeier bygger og leier ut, og leietaker sitter med kostnader gjennom hele leieperioden.

Det er også gevinst ved ikke lett målbare effekter

Bedre belysning gir bedre arbeidsmiljø. Bedre arbeidsmiljø gir høyere produktivitet. I en butikk vil mindre varme og bedre belysning gjøre at kunden er lengre i handlemodus og kjøper mer. Og slik kan vi fortsette..

 

 

Pris på produkt er en faktor for innkjøp, men det er viktig å ha to tanker i hodet?

Å bare kjøpe hus ved å se på inngangsdøra gir ikke det fulle bildet. For lyskilder er det viktig å også beregne servicelevetid for aktuelt bruksområde. Hvis du kan forvente f eks 10 års drift på aktuell løsning bør også eierkostnadene for de 10 årene spille positivt inn på helhetsbildet.

I tradisjonell belysning utgjør investering kun 20% av total eierkostnad, 80% er drift og vedlikehold (+ avfall/resirkuleringskostnader). Der er besparelser på «80-prosenten» utrolig viktig. I proff er ikke halvering av energiforbruk unormalt, ved implementering av lysstyring (sensor + dimming) er besparelser enda større – opp mot 80%.

På kontor er ikke unormalt at man er på kontoret ca 50% av tiden, man er i fellesområdet, til lunsj, i møter, ute av huset, «naturen kaller» etc. Ved bruk av sensor (tilstedeværelse) vil lyset enten dimmes eller slås av når man ikke er på plass. Det er store besparelser i kontorbygg. LED er perfekt i forhold til lysstyring – kan tennes og slukkes så ofte du vil uten at det påvirker levetid.

Hva tenker du? :-)

Morten

ms@mseipa.com

94890160