Lyskaster, Parkbelysning, Utendørs, Veilys

ECO-CENTRIC LIGHTING (CARIBONI Group)

Lys som elsker alt liv.
Lys som tar vare på mennesker og gjør byrommet mer innbydende og beboelig.
Lys som bevarer nattens mørke samtidig som den respekterer floraens og
faunaens biologiske rytmer.

Vi hjelper deg gjerne med å finne den beste løsningen for ditt prosjekt i samrarbeid med CARIBONI group. Ta kontakt send meg en mail på ms@mseipa.com.

Du kan også se produktdetaljer på CARIBONI hjemmeside https://caribonigroup.com/en/

Kunstig nattbelysning som tar hensyn til både
mennesker og natur

Hva er ECO-CENTRIC Lighting?

For at mennesker skal kunne bruke uteområder fra skumring til soloppgang, er kunstig nattbelysning nødvendig. Samtidig kan den utgjøre en trussel for våre økosystemer. Planter og dyr er nemlig avhengige av jordens naturlige veksling mellom lys og mørke for viktige livsprosesser som reproduksjon,
næring, søvn og beskyttelse mot rovdyr.
Det er avgjørende å begrense skadevirkningene av lysforurensning på økosystemene, siden mangfoldet av levende organismer gir viktige ressurser som mat, energi og medisiner for mennesker.
Eco-Centric Lighting er navnet Cariboni Group har gitt sin nye tilnærming til kunstig nattbelysning, der opplyste områder blir trygge og behagelige for alle livsformer.
Løsningene knytter byen og naturen sammen ved å tilpasse farge, styrke, fordeling og spredning av lyset etter områdets unike behov.

B L O S ,
B I O P H I L I S K
L E D – O PT I S K
SYSTEM.

Det økende fokuset på menneskelig
komfort og miljømessig bærekraft endrer
gradvis hvordan vi planlegger byene våre

BLOS, Biophilic LED optisk system.

Belysning som gjør uterom trygge og innbydende for både mennesker og andre levende vesener.
Økt fokus på menneskelig trivsel og miljøvennlighet endrer gradvis måten vi planlegger byer på. Helse, tilg jengelighet og sosialt fellesskap er nøkkelfaktorer for byens miljøkvalitet.
Offentlige områder tilrettelegges for fotgjengere og syklister, siden rolig trafikk gir mer liv og trivsel i byen.
Planter og grønne soner flettes inn i bybildet for å skape sunnere omgivelser der mennesker kan finne tilbake til naturen.
BLOS ble utviklet for å støtte disse nye trendene og lyse opp byrommet, samtidig som den gir visuelt velvære for dem som går eller sykler – og bevarer naturen mot skadelig lysforurensning.

Langsom mobilitet er bra for folks helse, den generelle bystemningen og luftkvaliteten.

Kunstig nattbelysning kan også spille en rolle i å bygge mer levelige,
sammenhengende og bærekraftige byer.
Utendørsbelysning, og spesielt gatebelysning, er generelt utformet
og regulert i henhold til bilbrukernes egenskaper.
Men BLOS er spesielt utviklet for fotgjengeres og syklistenes velvære.
Belysningen som ikke-motoriserte brukere trenger er svært
forskjellig fra det bilister trenger på grunn av forskjeller i
reisehastigheter, siktkrav og synsretninger.
Problemstillingen krever fortsatt mer undersøkelse, så nye
studier er innhentet angående definisjon og måling av
blending for ikke-motoriserte brukere. Denne forskningen ble
utført i samarbeid med ener giavdelingen ved Torino
Polytechnic.
Resultatene som er oppnådd har muligg jort utviklingen av et
innovativt optisk system som unngår både blending f or
funksjonshemmede og ubehagelig blending for
ikke-motoriserte brukere.

Bevaring av biologisk mangfold er avgjørende, ikke bare på grunn
av dens egenverdi, men også fordi det gir oss viktige varer,
ressurser og tjenester.

BLOS reduserer lysforurensning ved å hindre spredning av lys i retninger der det ikke er nødvendig for fotgjengere og syklister.
Ved å bruke et avansert skjermingssystem for lyskilden, blokkeres lys i høye vinkler og uønsket stråling unngås.
Denne kontrollerte, romlige lysfordelingen kombineres med valg av varm-hvite lyskilder som har den mest hensiktsmessige spektrale sammensetningen for å beskytte biologisk mangfold.
BLOS er en optimal løsning for systemer som tar hensyn til pollinatorer, da den reduserer påvirkningen av kunstig nattbelysning på insekter. Ved å konsentrere lyset på det horisontale området som faktisk trenger belysning, bevares mørket i omgivelsene og flyvende insekter og fugler, unngår å bli desorientert.
Omtrent 60 % f ærre pollinatorer besøker planter i områder med kuns tig
belysning, og de dagaktive pollinatorene klarer ikke å veie opp for mangelen på nattlig pollinering.

Patentert optisk system

BLOS BLACK
Lysfordeling med tydelig kontrast og mørk-lys-effekt.

BLOS WHITE
Lysutslipp kjennetegnet av et jevnt spredningsfelt og mykt lys.

BLOS-meter ytelsesvurderingsmodell for
belysningssystem

VURDERINGSMODELL

Grafen viser områdene og indikatorene som er definert av Energiavdelingen ved Politecnico di Torino for vurdering av ytelsen til et utendørs
belysningssystem, både når det gjelder mengde lys, visuell komfort og
miljøpåvirkning.

SYNSKOMFORT:

Kontroll av ubehagsblending: Bullough-modell. Grafen refererer til gjennomsnittet av indeksverdiene med tanke på observasjonsvinkler på 60°–70°–80° [BULL11]*
Blendingskontroll for funksjonshemmede: Terskeløkning (fTI) [UNI EN 13201-2]

MILJØMESSIG BÆREKRAFT

Reduksjon av lysforurensning:
- Himmelglød / Lys rettet oppover: U-verdi for BUG-klassiﬁseringsindeksen (baklys – opplys – blending) [IES TM-15-11]
- Inntrengende lys / Lys rettet bak armaturen: B-verdien til BUG-vurderingsindeksen (baklys – opplys – blending) [IES TM-15-11]
Energisparing
- Systemets energiytelsesindeks IPEI [DM 27/09/2017: CAM]

LYSMENGDE **:

Gjennomsnittlig horisontal belysningsstyrke Ehav [UNI EN 13201-2]
Minimum horisontal belysningsstyrke Ehmin [UNI EN 13201-2]
Vertikal horisontal belysningsstyrke Evmin [UNI EN 13201-2]

* [Bullough J. Hickcox K, Narendran N. A Method of estimating discomfort glare from exterior
lighiting systems. Lighting Research Center, Troy, NY. 2011]
** Horisontal belysningsstyrke: på bakken / vertikal belysningsstyrke: 1,5 m fra bakken.

BLOS BLACK / SYMMETRISK

BLOS BLACK / ROTOSYMMETRISK

BLOS BLACK / ELLIPTISK

BLOS WHITE / ASYMMETRISK

BLOS WHITE / ROTOSYMMETRISK

BLOS WHITE / ELLIPTISK

SAMMENLIGNING AV RESULTATENE FRA EN AV BLOS-FORDELINGENE OG EN GENERISK ASYMMETRISK GATEOPTIKK

BLOS BLACK ASYMMETRISK

BLOS WHITE ASYMMETRISK

GENERISK ASYMMETRISK VEILYSOPTIKK

BLOS BLACK ELLIPTISK

BLOS WHITE ELLIPTISK

GENERISK ELLIPTISK VEILYSOPTIKK

DYNAMISK HVITT LYS

En løsning for å redusere effektene av kunstig nattbelysning og
forandre opplevelsen av et miljø

Dynamic White-teknologi gir en svært fleksibel løsning for belysning som kan tilpasses over tid. Ved å justere både lysfarge og styrke, kan man redusere påvirkningen kunstig lys har på miljøet om natten, og samtidig endre opplevelsen av et rom eller område.
Det spektrale fordelingen av hvitt lys kan justeres fra svært gyllen varmhvitt lys (CCT=1800K) til kaldere lys (CCT=4000K). I tillegg til å endre lysfargen, kan også intensiteten på lysytelsen tilpasses ved ulike
fargetemperaturer.
Dynamic White optiske systemer leveres med ulike lysfordelinger, slik at man kan belyse områder, gangvei og arkitektur både i bymiljøer og i forsteder.
En løsning for å redusere effektene av kunstig nattbelysning og forandre opplevelsen av et miljø

Dermed kan Dynamic White-teknologien brukes til å skape en bedre
stemning i byrommet og stimulere til samhandling mellom mennesker.

Bymiljøer

Optiske systemer med Dynamic White gir designere mulighet til å velge nøyaktige lysnyanser for hvert område som skal lyssettes.
Lystemperaturen i et rom påvirker folks følelser og hvordan de oppfører seg.
Med Dynamic White-teknologi kan bymiljøet få et løft, og det blir lettere for folk å møtes og samhandle.
Dynamisk belysning gir hvert sted en fleksibel identitet som kan tilpasses ulike behov. Fargen og styrken på lyset kan endres i takt med årstidene, gjøre byrom mer innbydende eller brukes til å formidle unike historier.

Hvordan lysfargens temperatur påvirker økosystemer

Rundt 30 % av virveldyr og 60 % av virvelløse dyr er nattaktive, og kunstig nattbelysning forstyrrer disse dyrene ved å endre deres bevegelser, kosthold og hyppighet av paring. Det er gjort tester for å sammenligne hvordan ulike arter reagerer på forskjellige bølgelengder fra ulike lyskilder med varierende spektralfordeling. Resultatene viser at lyskilder med lavere fargetemperatur (CCT) generelt har mindre innvirkning.
De fleste nattaktive dyr er spesielt følsomme for den blå delen av lyset, og kaldt lys gir derfor større utfordringer med desorientering, tiltrekning og endrede forhold mellom byttedyr og rovdyr.
Utslipp i det blå og røde området kan også påvirke planter negativt ved å forlenge fotosyntesen om natten og endre vekstmønster.

Omtrent 30% av virveldyr og 60% av virvelløse dyr er nattaktive

Hvordan fargetemperatur på belysning påvirker menneskers synsevne

Målet med kunstig utendørsbelysning om natten er å gjøre områder trygge for folk. Ved de fleste kunstige nattbelysningsforhold opplever mennesker såkalt mesopisk eller skumringssyn, som oppstår når både tapper
(fotopiske reseptorer) og staver (skotopiske reseptorer) i netthinnen aktiveres.
Den spektrale responsen for mesopisk syn har en bølgelengdetopp ved 507 nm (blågrønt).
Kaldt lys gir lys som øynene våre lettere oppfatter, og er derfor bedre for synsoppfattelse om natten.

Dynamic White-teknologi

Dynamic White-teknologien er perfekt for belysning av fleksible områder og gangveier, som naturområder med trafikk, landlige strøk, sykkelstier i forsteder, parker, kystsoner og områder ved verneområder og naturreservater.

OPTISK SYSTEM DYNAMIC WHITE
Dynamic White-optiske systemer gir mulighet for veksling mellom varmhvitt lys med svært lavt blåinnhold, som er skånsomt for planter og dyr, og varmhvitt lys med moderat blåinnhold, som forbedrer menneskers
synsopplevelse ved høyere trafikkmengder

Fargetemperatur og lysytelse kan justeres på flere ulike måter

LYSSTYRING

TIDSUR

Tidsur gjør det mulig å tilpasse lysfarge og styrke etter ulike tidsintervaller. De fabrikkprogrammeres etter kundens ønske og kan endres av kvalifisert personell med tilgang til armaturen. Hver enkelt lyspunkt fungerer selvstendig, og ingen ekstra utstyr er nødvendig.

FJERNSTYRING

Med fjernstyringssystemer kan både farge og lysstyrke justeres fleksibelt etter ulike tidspunkter eller spesielle behov. Programmene kan enkelt endres av brukeren via programvare installert på en ekstern enhet. Fjernstyring gjør det mulig å administrere flere lyspunkter i ett og samme system samtidig.

BEVEGELSESSENSORER

Bevegelsessensorer registrerer tilstedeværelse av personer eller kjøretøy og tilpasser lysets farge og/eller styrke etter situasjonen. Enhetene følger Zhaga-standardene. De kan brukes både selvstendig og sammen med nærliggende lys.

BLUE FREE LIGHTING

Blue Free optiske systemer passer perfekt til belysning av områder og stier Med stor økologisk verdi, hovedsakelig brukt av fotgjengere eller syklister, som: verneområder, naturreservater samt turstier i fjell, skog og langs strender. Denne løsningen beskytter det naturlige økosystemet ved å minimere blåandel i lyset og skape en varm og innbydende atmosfære for folk.

PCA: Fosforkonverterte Amber LED-optiske systemer. Gir høyere lysutbytte og bedre fargegjengivelse enn tradisjonelle Pure Amber LED.
1800 K: LED-optiske systemer for hvitt lys med 1800 K fargetemperatur. Har noe høyere blåandel enn PCA LED, men gir høyere fargegjengivelsesindeks og bedre S/P-forhold.

DIMMING / STYRING

Blue Free optiske systemer kan kombineres med tidsbrytere, fjernkontroller og bevegelsessensorer som demper lys i områder med lite aktivitet. Kommunikasjons- og deteksjonsenhetene er i samsvar med Zhaga-standardene.

Kilde: Publikasjonen ECO-CENTRIC Lighting fra CARIBONI Group

Finnes også elektronisk på https://bit.ly/4qarkLq

Bolig, Butikk, Damplamper, Industri, LED, Lysrør, Utendørs

Når er det ideelt å skifte lyskilder?

Alle lyskilder har en brukbar levetid. At lyskilden defineres som brukbar er at den gir et riktig lys i forhold til energiforbruk.

Tradisjonelt er denne satt til 80% gjenværende lysytelse. (80% av nyverdi). Har lyskilden 1000 lumen som ny, bør den altså skiftes når den er nede på 800 lumen. Med LED er den ofte satt til 70% av nyverdi siden den er en dyrere investering. Det vil si 700 lumen. Dette er såkalt økonomisk levetid.

Som bildet over illustrerer er det forskjellig adferd på lyskildene. Metallhalogen som er benyttet som skiltbelysning på bildet – har en fargedreining i siste fase av levetiden. Dette beror på at lyskildengasssen i Metallhalogen er tilsatt visse salter (stoffer) som blir brukt opp gjennom levetiden. Når lyskilden dreier i lysfarge er det en indikasjon på at lyskilden bør (skal) skiftes.

Lyskilder som er plassert slik at lyskildeskift er kostbart, bør skiftes som et planlagt vedlikehold. I en vedlikeholdsplan bør man ha en informasjon basert på datablad fra produsent hva som er brukbar levetid (Lumen Maintenance & Service Lifetime).

I alle profesjonelle bruksområder skal man forholde seg til for eksempel lux krav til arbeidsplass (500 lux) og det vanlige er at det i lysberegning beregnes etter 80% lysytelse slik at lysplan sier 625 lux (eller L80 beregning i innstillingene).

Med LED har brukbar levetid også blitt påvirket av LED Driver. I noen tilfeller kan ubehagsflimmer oppstå, på grunn av LED Driver ikke lenger klarer å forsyne LED med korrekt, flimmerfri strøm. Dette skyldes oftest at kondensatorene er mettet – og ikke lengre har egenskapene som ny.

«Billige» LED Drivere har gjerne billigere komponenter og et av sparepunktene er valg av kondensator (dessverre).

Er LED Drivere en separat komponent kan man kun bytte LED Driver.

Med lang levetid på LED (dioden) kan et lyskildeskift etter for eksempel 3 år, vise forskjell på gammel og ny. Det kan da være nødvendig å bytte om på armaturene slik at uniform belysning.

Typiske levetider på lyskilder

LED 50 000 timer – 100 000 timer

Glødelampe 1 000 timer

Halogen 240V 2 000 timer

Halogen 12V 1 000 timer – 4 000 timer

Kompaktlysrør 2 Pin 10 000 timer

Kompaktlysrør 4 Pin 13 000 timer

Lysrør T8 17 000 timer (service)

Lysrør T5 21 000 timer (service)

Metallhalogen CDM-T 10 000 timer (service)

Høytrykknatrium SON 70W 17 000 timer (service)

Høytrykknatrium SON <100W 21 000 timer (service)

Eksempel på antall brenntimer pr år

Boligbelysning 3 000 timer (ellers i Europa bruker man 1 000 timer/år
Kontorbelysning 1 760 timer (basert på 220 arbeidsdager og 8 timer/dag
Butikkbelysning 3 120 timer (basert på 6×10 timer åpningstid pr uke)
Industribelysning 4 000 timer (12 timer produksjon pr døgn)
Utendørsbelysning 4 000 timer
Konstant på 8 760 timer

I bolig vil altså en LED på 50 000 timer lyse i opptil 16 år, men bør skiftes når lystilbakegang er på 70% av nyverdi.

Riktig tidspunkt å skifte lyskilde

Den dyreste måten å skifte lyskilder på, er enkeltskift. Å planlegge og gjennomføre (kjøp/transport/administrasjon) er like lang tidsbruk, enten du kjøper 1 stk eller 100 stk. Selve «lyskildeskiftøvelsen» er selvfølgelig 100 ganger lengre ved 100 lyskildepunkt, men ved enkeltskift du mister «gevinsten» ved automatikken du plukker opp ved å gjøre repetetiv øvelse:

Gardintrappa er allerede «oppslått» og plassert i sonen
Du har «løst» åpningstid fra forrige armatur (hvordan åpnet jeg dette armaturet – hvordan løsnes lyskilden – du har tempoet oppe :-)
Du har gevinst med at alle lyskildene i esken er på plass på stedet det skal skiftes på

Et planmessig lyskildeskift kan også gjøres på tidspunkt hvor forstyrrelsen er minimal; i butikk for eksempel på tidspunkt i uka hvor det er lite trafikk. I industri i sommerferien hvor produksjonen er stengt, etc.

Det er også lettere å planlegge det neste «gruppeskiftet» når du nå har en dato for siste gruppeskift.

Gruppeskift eliminerer ikke behov for enkeltskift, men det behovet reduseres betraktelig :-)

Hva er konsekvensene ved mangelfullt lyskildeskift?

Dyrt vedlikehold (i noen tilfelle vil en defekt lyskilde «ødelegge» armaturet på grunn av gjentatte tenninger (oppstart) – og kan i verste fall starte varmgang og mulig branntilløp). Du har selvfølgelig en kortsiktig gevinst – med at du sparer på at du ikke kjøper ny lyskilde, men du har andre negative konsekvenser;
Mørke soner eller bruksområder med for lav lysytelse (som gir lavere lux enn krav
Ubehagsflimmer (som kan gi hodepine eller synsforstyrrelser – dette er individuelt fra bruker til bruker)
Lavere arbeidskomfort – som kan føre til økt sykefravær, dårligere produksjon
Redusert merkevareverdi; en butikk som er halvmørk, eller industribygg i halvmørke – trekker ned inntrykket fra besøkende, og kan gjøre at kunden velger konkurrent i stedet for din virksomhet
Noen lyskilder har slutt-av-levetid-adferd som er uønsket – som vist i bildet på dette innlegget; du får blåskjær på objekter – og dette er ofte ikke optimalt.
Damplamper har en negativ adferd i gamle armaturer; De trekker langt mer strøm enn nyverdi. Det er jo aldri lyskildeeffekten isolert som er det reelle strømforbruket; det er lyskildeeffekt (Watt) pluss tap i forkobling (Watt) – såkalt systemeffekt. En 400W metallhalogen lyskilde på 400W har typisk 30W tap som ny i armaturet. Det er ikke unormalt at systemeffekt øker til over 500W på gamle armaturer. Til slutt blir effektforbruket så stort at forkobling ikke klarer å holde damplampen i gang; den slukner – og så vil den prøve å starte igjen – så lyse en periode og så slukne. Dette sliter på tennapparat (startmekanisme), og øker strømforbruk radikalt. Man ender med å måtte skifte tennapparat, ballast (drossel) og kondensator, samtidig med lyskilde… Ikke akkurat penger spart :-/
Lysrør som blir stående å «gløde» på endene (fra elektrodene) kan bli så varme at lysrøret punkterer – og det slippes ut kvikksølv fra lysrøret. Kvikksølv skal du ikke utsettes for; start utlufting umiddelbart og forlat rommet. Lysrøret var en stor innovasjon når det ble oppfunnet på 1890-tallet, men krever et planmessig vedlikehold. Løsninger med elektronisk HF reaktor eller oppgradert med elektronisk tenner (alternativt sikkerhetstenner med reset-knapp) vil sørge for at lysrør ikke tennes ved slutten av levetiden.

Morten

ms@mseipa.com

94890160

Kvikksølv — Glødende ende – snart punktering frigjøring av kvikksølv

Lysrør slukket — Slukket lysrør i garasje

Damplamper, LED, Utendørs

Feil/Riktig innstilling av LED Lyskaster?

Lys er usynlig!

Et viktig element med lys, er at lyset er usynlig for det menneskelige øyet. Vi ser kun lyset når det treffer en flate det kan reflektere fra. Uten lys blir alt mørkt. (Prøv å skru av lyset på toalettet (uten vinduer). Alt er bekmørkt..

Du kan komme ut av toalettet nå 😁

En Lyskaster er definert med en bestemt spredningsvinkel, for eksempel 90 grader. Det behøver ikke bety at den ikke stråler bredere enn 90, men at hoveddelen av lyset er innenfor 90 grader. Avhengig av LED type (SMD / COB etc) vil lyset ha en større mengde og hastighet i senter av lysstrålen (som en lommelykt).

I bildet som innleder dette blogginnlegget har noen valgt å «klaske» opp en Lyskaster slik at ‘den ikke treffer bakken’. Dette fører til;

Lysforurensning

Ubehag for veifarende

Minimal utnyttelse av energiforbruk siden bare 10% av lyset treffer noe den kan reflektere mot

De eneste gangene det kan lønne seg å posisjonere Lyskaster slik er hvis du er mørkeredd(?). Eller hvis den er montert foran på et kjøretøy ; objekter som kommer inn i strålen vil jo «lyse» opp som følge av at lyset (endelig) treffer noe.

Korrekt utnyttelse av lyskaster

Som illustrasjonen viser vinkles lyskaster i retning bakken. (Velger du Lyskaster med asymmetrisk reflektor, kan den vinkles horisontalt). Resultatet er at bakken og omkringliggende objekter og ‘gående’ lyses opp når de kommer inn i belyst område ; du har maksimal utnyttelse av lysytelse fra Lyskaster. Spør aktuell produsent om egnet monteringshøyde og eventuelt hvor stor lyskeglen er på denne monteringshøyden. Alternativt kan produsent lage et lysforslag i DIALux eller tilsvarende.