Belysning for kontor omfatter arbeidsplassbelysning med takarmatur, pendel eller leselampe der det ønskes. Lux avhenger av arbeidsoppgave, generelt anbefales 500 lux, men det anbefales også å velge dimmebar løsning slik at lysytelse kan endres etter behov.
Baderom og toaletter trenger godt lys, enten det er i bolig, hotell/restaurant eller næringsbygg.
Spesielt i bygg som er definert for universell utforming, er det viktig å ha mulighet til tilstrekkelig lys også for eldre eller svaksynte brukere.
Foran badespeil er det oppgaver som barbering, sminke, og vanlig morgenstell og da må man ha godt lys.
Riktig plassert badebelysning kan også være stemingsskapende, og løfte inntrykket av ethvert bad.
Takk til Tino Wolf, Buvik Elektro for forslag til tema :-)
Når lys genereres fra strøm avgir prosessen varme. En indikasjon av varmeavgivelse kan leses av watt-angivelse på lyskomponentene, men noen belysningsteknologier er mer effektive enn andre.
Lysutbytte på en glødelampe er typisk 15 lumen per watt, men det er variasjoner basert på hvilken glødetråd og fyllgass som er anvendt.
Lysutbytte på LED til boligbelysning >80 lm/W, i industri er det ikke uvanlig med lysutbytte på >120 lm/W.
Levetid påvirkes av varme, og du får varme både fra lyskilde og eventuell forkobling (LED Driver, trafo eller HF ballast). I tillegg bestemmes progresjon av omgivelsestemperatur (Ta = Temperature Ambient). Tåleransen til forkobling fremgår av typemerking på denne; For eksempel maks Ta=55 grader Celsius
Eksempeldata på en HF ballast; er temperatur i armaturet 55 grader, blir brukbar levetid 55.000 timer, går temperatur ned 5 grader øker levetiden til 75.000 timer, går temperatur opp 5 grader reduseres den til 40.000 timer.
Varme over kort tid påvirker komponentlevetid, og kan over lengre tid «tørke» ut komponenter eller smelte loddinger, som gir dårlig kontakt.
Ved ekstrem høy temperatur løser termosikring ut og lyset slukner.
Ved vanlig drift går belysning som normalt inntil du når «slutt-av-levetid»-adferd, som for eksempel flimmer, lyset slukner, lyset tenner ikke, etc.
Lav Watt, høyt lystutbytte og kontrollert brukstid i form av sensor, eventuelt sensor DIM eller tidsbryter er beste formel for vellykket belysning over tid.
Spesielt soner som ikke er i konstant bruk; i bolig bad, toalett, kjeller, garasje, kan med fordel utstyres med smartbelysning; LED med sensor-løsning. på kontor; selve kontoret, møterom, toaletter etc. i industri: lagerhall, deler av produksjonshall kan være ned-dimmet og gi full belysning ved tilstedeværelse.
Selve dioden påvirkes av temperatur. I proffløsninger ligger selve dioden på en kjøleflate (heatsink) og arealet av denne indikerer kapasitet til hvor stor effekt den kan avlede varme fra. Små kjøleribber på kjøle-enhet er for laveffekt, mens store kjøleribber er for høyere effekt. På noen løsninger er kjøleribber et tilvalg, for eksempel en LED strips (LED tape). Her bør det velges å legge strips i alukanal for å få god kjøling over tid. Det går fint å legge strips rett på andre flater også, men du vil ha større lystilbakegang over tid.
COB (Chip On-Board) er anvendelig for de fleste bruksområder og er mest utbredt i vanlige downlights og spotlights (for butikk). Lyskilden er kompakt, på størrelse med en skjorteknapp eller maks en 50-øring i effekter fra 3W til >35W.
SMD (Surface Mounted Device) er mest vanlig på LED strips, downlights (med opal avdekking), LED panel, High Bay, m.m. og er i effekter fra 0,2W og oppover. På høye effekter er det en «hel skog» av SMD dioder enten med linser eller klar/frostet avdekking.
Det er aktuelt bruksområde som bestemmer hva som er best teknologi. Sjekk med produktblad fra aktuell leverandør.
Det er en fordel også at driftsstrøm holdes nede, dvs mA inn på løsning. Høy mA, f eks 3000mA vil være en mindre robust løsning enn for eksempel 1080mA. I en boligdownlight vil en driftsstrøm på 600mA være bedre enn 800mA.
Hva tenker du? :-)
Morten
ms@mseipa.com
94890160
Alle smarthus eller de som er smarte, bør bruke sensor som en del av installasjonen. En sensor vil tenne lyset, starte ventilasjon eller trekke inn markisen anhengig av funksjon/programmering. For belysning finnes det to typer sensorer; en som registrerer varme (PIR = Passiv Infra Rød) og en som registrerer basert på sending og mottak av mikrobølger (på samme måte som en flaggermus).
En PIR sensor registrerer at et varmt legeme (en person) kommer inn i sonen – ved at vedkommende beveger seg og blir registrert med at man flytter seg fra en sektor til en annen i «scanningen» fra sensoren.
En fin-masket PIR sensor ser små bevegelser ( for eksempel at man klikke på en mus) og defineres som en tilstedeværelsessensor. Dette er optimalt valg for en kontor-sensor – slik at man ikke risikerer at lyset slukkes mens man er på kontoret.
En grov-masket PIR sensor krever større bevegelser (for eksmpel at man er gående). Dette defineres som en bevegelsessensor. Dette er optimalt valg for sensor i korridor/myldreområder.
En PIR-sensor kan bare se det som kan sees fra «øyet» på sensor; en takmontert sensor ser ned i aktuell sektor. Den kan ikke se gjennom et vindu. PIR er derfor ideell i soner hvor man ønsker å «styre» hva sensor skal kunne se. Du kan i utendørsbruk, avgrense visse sektorer med avblending (avhengig av produsent) – slik at sensor for eksempel ikke «tenner lyset» hvis katta til naboen passerer under sensoren – eller innendørs at den ikke skal se ned trappa før du kommer inn i sonen. En del produsenter tilbyr programmering med fjernkontroll slik at man slipper å drive med programmering ved å stille inn på selve sensoren.
PIR krever et «øye» montert som blir som en «vorte» på armaturet – eller et ekstra komponent som vises i taket (samme som med sprinkler eller eventuelle røykvarslere). Dette er selvfølgelig en smaksak .-)
I inngangsparti kan en PIR sensor «ikke klare å» se den besøkende når den besøkende har kalde ytterklær på seg og lite eller ingenting av ansiktet vises for sensoren.
En mikrobølgesensor kan plasseres «usynlig» for eksempel i himling eller være usynlig integrert i armaturet. I noen tilfeller må den likevel monteres synlig for at en dagslyssensor (photocelle) skal registrere om det er tilstrekkelig dagslys eller om lyset skal tennes. En del produsenter gjør mulig programmering med fjernkontroll – da må sensor plasseres slik at den kan sees av fjernkontroll. Noen versjoner finnes med ekstern dagslyssensor slik at det blir bare et hull med størrelse som en 50-øring.
En mikrobølgesensor ser «alt», ved feilprogrammering kan den se trær som beveger seg utenfor tiltenkt sone – eller kan slå ut på at naboen i etasjen under beveger seg fra rom til rom. Det kan være nødvendig å justere parametre for at den skal fungere som tiltenkt. Mikrobølgene kan ikke se igjennom metall.
TIMER (tajmer :-) ): I praksis vil en sensor registrere en bevegelse, tenne lyset – og så starte en nedtelling. Dette kan for eksempel være 5 minutter. Hvis den blir avbrutt av en ny bevegelse, vil det starte nedtelling på nytt til nye 5 minutter. Slik holder den på til den ikke lenger ser noen bevegelse og slukker lyset. Selve tidsintervallet er gjerne faste intervaller, men det kan være at en fjernkontroll har flere valg en dipswitch på sensor.
FØLSOMHET: Typiske valg er 100%, 75%, 50%, etc… 5%. Ved 100% har sensor maks følsomhet, det vil si at det er med denne innstillingen den ser lengst. Ubrutt «synslinje» for sensor vil gi lengst følsomhet. Når sensor kobler inn for tidlig er det vanlig å gå ned i følsomhet til ønsket adferd er oppnådd.
Lux-føler/fotocelle: Litt mer avanserte versjoner har et ekstra «øye» som sjekker om det er nok lys fra dagslys. Dette er en funksjon som gjerne de-aktiveres hvis det ikke finnes dagslys i aktuell sone; for eksempel et toalett (uten vindu). Enkle versjoner med luxfølere har kun funksjon i forhold til daglys eller ikke, mens mer avanserte versjoner kan «se» om det er tilstrekkelig lux-nivå i forhold til funksjon; For eksempel kan en sensor (med dimming) dimme lyset opp og ned i takt med tilløp av dagslys. På denne måten oppnås en konstantlysfunksjon. Det er for eksempel alltid 500 lux på kontoret uavhengig av sol/overskyet/natt ute. Dette behøver ikke være dyrt, du må ha en belysning som enten er dimmebar, eller som kan gjøres dimmebar. Ofte er dette kun valg av LED Driver. De fleste systemene i dag er med 1-10V eller DALI (KNX), men det finnes også alternativer med dimming for faseavsnitt.
I noen bruksområder er det ikke ønskelig å lyset skal skrus helt av; for eksempel inngangsområdet i en boligblokk – eller i korridorer utenfor leilighetene.
Noen sensorer har mulighet til stand-by, også kalt korridor-funksjon. I tid uten bevegelse vil sensor dimme ned lyset til for eksempel 10%. På denne måten har du et grunnlys – slik at det ikke er beksvart.
I Sverige er det vanlig i boligblokker å ha et grunnlys slik at det kan avdekkes om «noen» er ute i korridor. Det kan samtidig være litt mer trivelig at det er noen lysstriper i blokka – fremfor at det en er helt «mørk» og «ugjestfri».
Det er også anvendelig å bruke stand-by i større lagerbygg eller industri; det er for eksempel 50 lux ute i hallen – til du kommer til ønsket sone, så dimmes lyset opp «der du er».
Det er også mer trivelig i en kontorlandskap – at det er et dust lys på kanskje 150 lux i hele området, og dine 500 lux på din arbeidsplass.
Ja, takk begge deler? :-) – noen sensorer kan stilles inn til enten PIR eller MW, da kan du velge avhengig av ønsket effekt/løsning.
Det blir en smakssak eller at aktuelle produsenter ofte tilbyr kun en av variantene, eller at man ikke ønsker at taket skal ha «prikker» med synlige sensorer.
Fordel med integrert sensor er at den forenkler installasjon, du trenger i prinsippet kun å koble til strøm – så er sensor i gang. Dette er optimalt i bolig med skjultanlegg, hvor det er krevende å kable om for å fordele ubrutt strøm og bryterstrøm til aktuelle sensorer.
Bakdel med integrert sensor er at du får 16 sensorer i en sone med 16 armaturer – slik at du får et egetforbruk på nevnte sensorer.
Fordel med ekstern sensor er at du får enklere programmering, selv om du i noen tilfeller ikke kan klare deg med bare 1 sensor; i en lang korridor med gjennomgang bør du ha en sensor i hver ende.
Bakdel med ekstern sensor er det krever med kabling, og at eventuell defekt slår ut på hele sonen.
Hva tenker du? :-)
Morten
ms@mseipa.com
94890160
mseipä 