Lyskildens evne til å gjengi farger
I motsetning til sola, har ikke LED et kontinuerlig spektrum, lyset stråler ikke på alle «båndene» like sterkt. (Det gjør forsåvidt ikke sola heller, men det kommer jeg tilbake til). For å gjengi i datablad hvor godt lyskilden gjengir, oppgis et tall Ra eller CRI (Colour Rendering Index) og tallet er et gjennomsnitt av spesifikke testfarger.
Illustrasjonen viser her resultat Ra=86, som gjerne i praksis publiseres som Ra>85. På sand, jordfarger og grønn har denne, testede lyskilden opp til Ra=99.
Men den observante leser vil også se at Rødt gjengis med Ra=23.
I praksis betyr dette at ‘viktigheten’ av lyskildens egenskaper med hensyn til fargegjengivelse må relateres til hvor lyset benyttes. Skal du lese en bok med kun sort tekst på hvitt papir betyr CRI nesten ingenting. Men skal det gjøres fargeanalyse eller tilpasning er CRI viktig.
I Kontorbelysning er kravet Ra>80, men enda viktigere krav er at du har nok lys (oppgitt i Lux) til å utføre arbeidsoppgaven. På enkle arbeidsoppgaver er 300 lux tilstrekkelig, men generelt anbefales 500 lux på arbeidsflaten. Det er også et poeng at jo eldre man blir, jo mer lys trenger man.
I lysrørets tid, ble lyset generert ved 3-bånds spektrum, på samme måte som TV-bildet på gamle farge TV med miks av Rød/Grønn/Blå, som i sum gav et fargegjengivelse på Ra>80. Dette ble utviklet til Ra>90 ved bruk av 5-bånds spektrum.
Bakdelen med å presse Ra-indeks høyt er at lysutbytte går ned, du får mindre lys. Hva er viktigst? Lysstyrke eller fargegjengivelse? Er man villig til å ha flere lyskilder for å oppnå høy CRI og høy lysstyrke? Det er ikke optimal energiutnyttelse å ha høyere ytelse enn nødvendig.
I Boligbelysning er hovedfunksjon å ha en almennbelysning, samt ha funksjonsbelysning der det trengs; ved badespeilet, på kjøkkenbenk, spisebord, ved god-stolen etc. På alle disse sonene er Ra>80 tilstrekkelig, men det er klart at Ra>85 vil oppfattes bedre enn Ra>80. Ra>90 er pt lite brukt, men det kan endre seg når lysutbyttet øker.
I en butikk kan man argumentere for en høyere Ra for å få mere intensitet i fargene når du er i kjøpsmodus, men det kan slå negativt ut på en boligløsning. Har du kjøpt en pute som virkelig ‘lyste’ rødt i butikken, kan den samme puten miste noe intensitet tilbake i boligen.
Lysfarge
Som nevnt tidligere så er ikke sola en absolutt referanse. Sollyset skifter karakter i løpet av døgnet og årstidene. Du får alt fra gyldenrøde solnedganger til vinterblått dagslys..
På lyskilder beskrives lysfarge oppgitt i Kelvin (Kelvingrader). Som bildet viser har en lav kelvin varmere toner, mens høy kelvin gir et blålig lys. På datablad bruker vi:
- 2700 K Gylden varmhvit
- 3000 K Varmhvit
- 4000 K Nøytralhvit (altså hverken varm eller kald)
- 5000 K Dagslys
- 6500 K Kjølig dagslys
I navn på lyskilder slås CRI og de to første tallene av lysfarge sammen for å kunne leses hurtigere og spare antall tegn, for eksempel :
- 827 = Ra>80 og 2700 K Gylden varmhvit
- 950 = Ra>90 og 5000 K Dagslys
I praksis vil en lyskilde med en lav kelvin gi en varm atmosfære, men ‘maler’ alle hvite flater med rødlige fargetoner. (Det er ikke noe galt i dette, så lenge det er den effekten man ønsker. En lyskilde på 4000 K vil gi et rent inntrykk når den lyser på hvite flater. 840 er foretrukket ved belysning av hvitevarer i butikk.
I land med varmere klima brukes gjerne kjøligere lysfarge for å kompensere. Spesielt butikker bruker kjølig belysning i inngangsparti.
Med LED finnes såkalte varmdim (a.k.a. Dim-til-varm, Dim-to-Warm, Warmtone etc), som ved vanlig veggdimmer, gir en varmere fargetone når neddimmet, og vanlig varmhvit lysfarge ved 100%. Du har også tilgjengelig CCT (Colour Change Technology, Human Centric Lighting, etc, som gir mulighet til endre Kelvin (og dimme) ved bruk av spesifikke lysstyringsløsninger. I noen grad finnes varianter hvor elektriker kan innstille på bestemt Kelvin under installasjonen. Det går an å endre senere men krever inngrep i installasjon.
Send meg gjerne en mail om det er formuleringer som er uklare 😃
mseipä 